Nettet - naivitetens nabolag

Av og til klarer jeg å irritere meg grenseløst over små, teite ting. I dag i serien "livmar1 irriterer seg over bagateller: Nettvett del II".

For hvordan er det at folk jeg regner som relativt mentalt oppegående, så raskt det øynes en mulighet til å tjene noe eller få noe, fullstendig blottes for all sunn fornuft? Er vi blitt så grådige at med en gang vi kan vinne noe eller få noe, så slår vi ukritisk til? Er vi virkelig blitt så nysgjerrige og grafsende at en snasen rumpe og lovnader om en heftig video er alt som skal til for at vi - bokstavlig talt - klikker? Senest i dag, uten mål for øye om å henge ut noen, venner som "Claimer sin gratis gavekort på 500 kr fra Rema - 107 venstre" fra nettstedet freegavekort.com. Eller de som kjøper billige Nike-sko fra sider med skral norsk og tvilsom kontaktinformasjon, så latterlig billig at du ikke hadde fått dem billigere om du hadde kjøpt de svette skoa til en maratonløper.

Jeg henger meg daglig opp i at mange av mine relativt få Facebook-venner har klikket på linken for å se hva som skjedde da faren overraska tenåringsdatra eller "HVORDAN GRUSOMT! Hver dag i offentlige skolen gjorde hun dette". At de fortsatt tror de kan få se bilder av Osama Bin Laden eller Gadaffi død (de finner man forsåvidt like enkelt på VG), eller at snille firmaer kaster iPad'er etter den første som klikker. Selvsagt er du besøkende nummer 1.000.000 på deres side - hver dag. Jeg personlig, har vært det på sikkert 20 sider daglig, siden jeg først brukte internett i 1994.

Har vi først og fremst, blitt så språksvake at vi ikke evner til å se hvor tvilsomt ting ser ut etter en runde i Google Translate? Sjekker vi aldri nettadressene før vi klikker på noe? Jeg vil tro at multimilliardselskaper som Rema, dersom de skulle øse gavekort utover folket, i det minste ville brukt sin egen nettside, og ikke en kvasi-norskengelsk adresse. De ville kanskje også tatt seg tid til å oversette HELE setninger, ikke bare halve, og innse svikten i at "107 venstre" egentlig skulle vært "107 igjen".

Jeg prøver fortsatt å komme over traumene etter stadig feil bruk av f.eks "henne" og "han". (Det heter ikke "Henne kommer fra Oslo" eller "Jeg skulle hjelpe han" men "HUN kommer fra Oslo" og "Jeg skulle hjelpe HAM"). Eller "hvem", i stedet for "hvilken" ("Hvem bil er det"). Noe vrenger seg innvendig, og en søt kattunge dør hver gang. Bare så dere vet det. Og elendig språkføring på translate-hybrid-norskengelsk, burde om ikke annet, slå lyset på for noen og enhver. Det er kanskje bedre å tøyle nysgjerrigheten eller klikke en gang for lite heller enn en gang for mye.

Internett er en ypperlig arena for å huke tak i pengene, kontoinformasjonen, kontaktene og kontaktinformasjonen til de naive, de lettlurte, de grådige, de som liker å få ting gratis, de som klikker litt for kjapt og de som fremdeles tror at gratis lunsj finnes. HVORFOR tvilsomme firmaer på jakt etter rask profitt finnes, og hvorfor de blir flere, burde iallefall ikke overraske noen.

Lunsjen er aldri gratis, med mindre du smører brødskiva di sjæl.