torsdag 13. september 2012

Massesuggesjonens galskap

Få temaer er mer betente å skrive og mene noe om, enn muslimer, islam og Mohammed, men det får stå sin prøve. Mohammed-karikaturene i 2005 skapte en oppstandelse ingen har sett maken til siden første påskedag for 1979 år siden. Lynsjemobber verden over krevde halshugging, drap og straff for karikaturtegneren som hadde tatt seg den friheten i kraft av sin jobb som nettopp - karikaturtegner - å karikere Mohammed slik han hadde oppfattet det.

Nå, flere måneder etter at en video produsert av en enda ukjent filmskaper ble postet på YouTube, raser tusenvis av islamister i flere land. Allerede er minst en drept og flere skadd, og flere vil det helt sikkert bli. Filmen ble forbigått i stillhet i månedsvis, til noen tente en fyrstikk og satte fyr på allerede oppildnede sjeler etter det siste årets opprør i flere land i Midtøsten. De krever at filmskaperen, en påstått israelsk jøde bosatt i USA (Obs, potensiell brannfarlig bare der) halshugges, fordi det er slik man gjør det med folk man ikke liker, selv om det neppe er noen særlig tradisjon for halshugging i USA (de foretrekker elektrisk stol og giftsprøyter). Skuespillerne frustrerer, etter at det de trodde var en film om Egypts historie, har blitt dubbet om til en hatvideo mot islam. Neppe noe annet kan skape så potensielt stort helvete på jord, som USA "frontet" av en israelsk jøde som hetser millioner av muslimer (om enn i en falsk video, men den informasjonen er andregrads av betydning). Et USA, som allerede har hatt sine kriger i Irak og Afghanistan, er tilsynelatende ute etter å ta resten av den muslimske verden, iallefall den delen som kan ha oljeverdier av interesse, mener konspiratorene.

Og i mellomtiden herjer tusener av sinte, unge, radikale menn gatene i Egypt, Libya og Tunisia, roper etter blod og død, på grunn av en video de aller fleste av dem ikke har sett. "Massesuggesjonens forbannelse" kaller Dagbladets Jan Erik Smilden det her . Muslimer i land som slett ikke har fått det så bra som de trodde de skulle få det etter den arabiske våren, som fortsatt sliter økonomisk, som fortsatt lever i konflikt. Ut i gatene og demonstrer, sett fyr på noe, drep gjerne noen, for det hjelper. Ikke. Likevel klarer noen få, svært radikale religiøse ledere å oppildne unge, frustrerte menn til å legge store deler av den ikke-muslimske befolkningen for hat.

For hva er det som gjør det så mye verre å fornærme Muhammed enn noen andre? Vi er vant til parodier, hetsing, vitsing og morsomheter om Gud. Vi har, som en dansk journalist skriver i dag, vært vant til i alle år å holde religionskritikk og morsomheter på Vårherres bekostning på en armlengdes avstand. Monthy Python klarte med sin Life of Brian til en viss grad å iallefall skape et snev av engasjement, men uten blodsutgytelse og branner. Men ellers får harselering over religioner stort sett gå i fred. Er disse unge, frustrerte muslimske mennene så mye mer nærtagende enn alle oss andre, eller er det rett og slett bare massesuggesjonens kraft?

Kanskje er dette "det siste store opprøret" som er spådd, og neppe finnes noe annet mer brennhett og potensielt farlig enn når unge, sinte menn får den ultimate fienden å rase mot - noe så diametralt motsatt av alt de står for som en israelsk jøde i USA. Alle tegn så langt tyder på at filmskaperen slett ikke er verken israeler eller jøde, derimot en koptisk kristen svindeldømt californier. Men det er irrelevant for de tusen som allerede er ute i gatene og roper etter blod. Og de har ikke tenkt å se videoen i sin opprinnelse, høre på fornuftige svar eller reelle fakta for å endre på det de har bestemt seg for at er riktig. For lite kan stoppe tusener av sinte, fornærmede uansett religion eller gruppetilhørighet, når de har blitt fornærmet. Og særlig ikke når de samtidig oppildnes av dem de ser opp til, som slett ikke går av banen for å hisse ytterlige, så lenge det kan være til deres makts fordel.