Å pisse i havet

:Norge har rykte på seg - og ambisjoner om, å være miljøforkjemperen foran noen. Vi gir milliarder årlig til Regnskogfondet i miljøets navn. Vi innfører avgifter over en lav sko. Avgift for å fly, avgifter for å kjøpe, eie og bruke en bil. Når EU kommer med en ny forskrift, hopper vi på, først av alle, selv om vi ikke er medlemmer slik at resten av verden skal se hvor miljøvennlige vi er.
Samtidig er det kanskje få land som skriker like høyt om miljøtiltak i den ene enden, og forurenser i den andre. Vi er av verdens største oljenasjoner, hele vår eksistens er basert på grovt forurensende, ikke-fornybare energikilder, på olje, diesel, bensin og gass. For å redde skinnet, legger vi på noen avgifter til, eller kjøper andre lands CO2-kvoter, så iallefall vår samvittighet er ren. Vi har jo tross alt betalt noen kroner for dem, og kan ufortrødent fortsette å forurense.

Det er ikke mange år siden politikerne ivret for å få alle over på dieseldrevne kjøretøyer. Det var det mest miljøvennlige etter el-bil eller sykkel, og virkelig noe å satse på dersom man var et moderne, miljøbevisst og fornuftig menneske. Så viser det seg at dieselbilene ikke var så miljøvennlige likevel, men for å redde miljøet innfører man noen nye avgifter, som om de ikke redder ozonlag og pol-is, iallefall bidrar med noen kroner i en allerede slunken statskasse, finansiert av nettopp de energikildene som forurenser mest. Regnskogmilliardene står ubrukt i Brasil, mens en av de nordmennene som tjener best i utlandet, lever nettopp av regnskoghogst i Sør-Amerika.

Isen på polene smelter i rekordfart. Om to-tre år, dersom smeltingen fortsetter i samme tempo, er Nordpolen isfri (NSIDC). Og i mellomtiden står lille Norge, bortimot ubetydelig i den store sammenhengen, på barrikadene og skriker om miljøtiltak, miljøfokus, regnskog, CO2, vi skal redde verden, vi skal misjonere vårt enorme miljøengasjement for resten av verdens alle forurensende nasjoner slik at de kan bli like flinke som oss. Samtidig drømmer Borten Moe om oljeboring helt til julenissen, i våre mest sårbare havområder, vårt store matfat. Vi vil ikke bruke av de sårt oppsparede og hardt tilegnede oljepengene våre til å bygge ut miljøvennlig infrastruktur som tog. Visjonene om månelandinger og CO2-rensing forblir der oppe i det blå. I stedet ser noen heller nytten av å finne på en ny avgift, eller gjøre forskning på hvor mye man CO2-forurenser ved et Google-søk. Takket være polsmeltingen spyr havene ut metangass, tjue ganger sterkere enn CO2, ved Arktis, mens vi er opptatt med å regne ut CO2-forurensningen i en tekopp.
Moder Jord sitter ved rattet for utviklingen, som er bevist å gå i sykluser og snur polene i en hastighet på omlag 177 meter per døgn (CNN), klinkende uavhengig om vi koker den ene koppen med te, eller innfører nok en ny avgift i avlat for våre synder fordi vi må velge bilen i fravær av miljøvennlige alternativer. Men det høres jo så bra ut å være verdens fremste miljønasjon.

Det siste tilskuddet av kreative EU-reglementer ikke-EU-medlemslandet Norge har hoppet på, er å forby vanlige lyspærer, og heller tvinge folk over på sparepærer. Siden 1. september har vi byttet sju av nevnte sparepærer som ble satt i. Mens de vanlige varte et år eller to, vaser vi i stedet rundt i skumringen på jakt etter nok en ny lyspære så man ser å finne doskåla natterstid.
Men som min far så korrekt konkluderte - sparepærer bruker jo ikke strøm så lenge de ikke lyser, så sånn sett må jo energieffektiviteten være enorm. Og jeg kan kalle meg en miljøvennlig nordmann, for jeg betaler jo for meg. Statskassa fryser nok til polene og redder noen isbjørner i år også.