En bransje ute på dato

Når dette skrives, rigges store telt, popcornmaskiner og trailere i hopetall på Lurhaugen. Det er vår, det er sol, det er fuglekvitter og soft-is. Og det er sirkus. Denne barndommens store høydepunkt, morsomme klovner, dristige akrobater, esler, hester, elefanter og sukkerspinn. Forventningen, lysene, glitteret, en verden så fjern fra min egen bygdebarndom at man skalv i ren fryd over trapesartister med eksotiske navn og hester med dusker og utsmykning.

I voksen alder har sirkusmagien, som for så mange andre barndomsminner, bleknet. I køen utenfor sirkuset i kveld, venter ikke bare spente barn. Der venter også demonstranter fra flere organisasjoner og partier, som protesterer mot en bransje som mildt sagt er gått ut på dato. De protesterer mot å putte eksotiske dyr uten tilhørighet til Norge i trailere, kjøre dem rundt til 20 byer og tettsteder på knappe 30 dager. Ut av trailer, lufte, pyntes med glitter og stas, inn i telt og være underholdning for jublende barn til livlig musikk og lyskastere, inn i trailer igjen og videre til neste stopp. Fjernt fra både savanner og varme, fjernt fra flokk og naturlig habitat, til underholdning for nordmenn sugne på underholdning fra dyr vi ikke ser i våre egne skoger. Uten elefanter og andre eksotiske dyr er for eksempel Circus Zorba, som i stedet stiller med geiter, ponnier og hunder, og skriver på sine nettsider om forestillingen «.. en stor glede å kunne presentere en forestilling med røtter tilbake i tid. En tid hvor krigen var sentral men hvor cirkuset var et lysglimt i en ellers vanskelig hverdag.»

Vi lever ikke i en tid hvor krigen er sentral og cirkuset et lysglimt i en vanskelig hverdag. De aller fleste av oss har slett ikke vanskelige hverdager, iallefall ikke av den typen som kan lettes med glitter, stas og dyr som gjør kunster. Mange circus har forlengst gått bort fra å bruke levende dyr i sine forestillinger, og satser heller enda sterkere på akrobatikk og klovnerier.
De vet at, som organisasjonen Noah skriver på sine nettsider,  elefanter som står på hodet i en manesje eller er lenket fast til en transportbil, ikke har et verdig liv. De vet at at hunder og duer i bur, sjøløver på et lasteplan og hester og kameler bundet til et telt ikke kan få den naturlige utfoldelse som dyr trenger. Noah mener sirkus bare spiller på barns uvitenhet og voksnes ønske om å gjenskape barndommens uskyld. Vi vet det er feil, det er noe som skurrer med elefanter som luftes på Lurhaugen. Jeg tviler ikke på at Arnardo og andre circus tar godt vare på dyrene sine, gir dem mat og stell og omsorg som kravene tilsier at de skal ha. Jeg tror ikke sirkusene er ute etter å bevisst skade dyr, la dem lide for underholdningens del. Men jeg forstår likevel ikke hvorfor de i 2013 fortsatt bruker elefanter og kameler til å underholde oss.

Samtidig har vi en landbruksminister som synes det er greit å slepe elefanter Norge rundt, mens man ikke skal kunne holde herptiler som kjæledyr. Ikke at jeg er noen fan av slanger og øgler, men jeg tror en slange i et tilpasset glassbur med strenge minimumskrav til omgivelser, som fores med levende mus eller insekter, som har rett lys og temperatur og en eier som er lidenskapelig opptatt av å la sitt kjæledyr trives best mulig, har det langt bedre enn en elefant som lastes inn på Lillehammer og ut igjen på Ørsta noen timer senere. Man sluttet å vise fram damer med skjegg, dverger og mennesker med diagnoser som gjorde at de så rare ut for mange, mange år siden. Det er ikke underholdning å le av vanskapte medmennesker. Det burde i vårt siviliserte samfunn, heller ikke være underholdning å pynte eksotiske dyr i glitter og stas og la dem gjøre triks for en godbit eller to.